Derfor er hormonsystemet så viktig for kvinner

Så la oss ta en nærmere titt på hva hormoner og hormonsystemet faktisk gjør med kroppen din – før vil til slutt går gjennom 7 viktige tips for å bedre din hormonbalanse!

Hormoner reiser sakte

Enkelt forklart sender både nerve- og hormonsystemet signaler rundt i kroppen, men en grunnleggende forskjell mellom nerve- og hormonsystemet er tiden det tar å sende ut et signal. 

Hormonsystemet styrer de langsomme prosessene, som døgnrytme, pubertet og menstruasjonssyklus. Mens nervesystemet har ansvar for de prosessene som må foregå lynraskt – som kroppens bevegelser. 

Men hva er et hormon?

Ordet hormon stammer fra det greske ordet «hormaein», som betyr «å sette i bevegelse». 

De aller fleste hormoner fraktes i små konsentrasjoner ut i blodomløpet, men noen hormoner fraktes også lokalt via vevsvæske eller nerveceller.

Insulin produseres for eksempel i bukspyttkjertelen, men får muskelceller til å øke opptaket av glukose fra blodet.

Hormoner er altså kroppens kjemiske budbringere i et avansert kommunikasjonssystem: En samlebetegnelse for et sett med molekyler som påvirker organene våre over en litt lengre tidshorisont.

Og det viktigste: Kroppen din trenger hormonell balanse for å fungere som den skal og føle seg vel.

Hva er hormonsystemet?

Hormonsystemet, eller det endokrine system, består av et nettverk av hormonproduserende kjertler som frigjør hormoner i blodet. Kjertlene lager hormonene som hjelper cellene i kroppen med å snakke med hverandre, og er ansvarlig for nær sagt alle celler, organer og funksjoner i kroppen.

Viktige funksjoner er blant annet:

• Stoffskiftet
• Å regulere humøret
• Kroppsvekt
• Vekst og utvikling
• Seksuell funksjon og fruktbarhet
• Blodtrykk
• Appetitt (metthet og sult)
• Søvnsykluser

Hormonsystemets oppgave er å regulere hvor mye av hvert hormon som frigjøres. En ubalanse i dette systemet vil for eksempel kunne føre til at du går opp i vekt, har problemer med å håndtere stress eller føler deg tappet for energi.

Og dessverre er det i dag svært vanlig å oppleve hormonforstyrrelser, som kan gi både fysiske og psykiske utslag.

Endokrine kjertler produserer hormonene

Hypothalamus – her knyttes det endokrine systemet sammen med nervesystemet. Hypothalamus registrerer mengden hormoner i blodet, og fanger opp signaler for å justere hormonproduksjonen. Hovedoppgaven til hypothalamus er å be hypofysen om å endre utskillelsen av hormoner som styrer de andre hormonkjertlene i kroppen. 

Hypofysen fungerer som kroppens overordnede kontrollsenter for hormonproduksjon, og formidler hva de andre kjertlene skal gjøre. Samspillet med hypothalamus er essensielt for cellevekst og utvikling, reproduksjon, salt- og væskebalanse, energiinntak og -forbruk, døgnrytme, melkeproduksjon og livmorens sammentrekninger ved fødsel. 

Epifysen eller konglekjertelen er en liten kjertel på størrelse med en halv ert som sitter som en utvekst over mellomhjernen. Den produserer hormonet melatonin som er viktig for kroppens døgnrytme. 

Skjoldbruskkjertelen styrer stoffskiftet. Lavt stoffskifte fører blant annet til tretthet, forstoppelse og vektøkning, men hvis skjoldbruskkjertelen produserer for mye hormoner, kan du få høyt stoffskifte og symptomer kan være hjertebank, indre uro og søvnproblemer. 

Biskjoldbruskkjertlene er fire små kjertler som regulerer kalsium- og fosfatbalansen i kroppen, som er viktig for normal funksjon av muskulatur og nerver, i tillegg til skjelettet vårt. 

Binyrene er to hormonproduserende kjertler som ligger oppå hver sin nyre. Her produseres blant annet adrenalin og kortisol. Hvis kroppen blir stresset, kan adrenalin føre til økt puls, økt blodtilførsel til muskler og mer oppmerksomhet om ting rundt oss.

Bukspyttkjertelen ligger i bukhulen, bak magesekken og foran ryggsøylen. Den produserer enzymer som bryter ned mat i tarmen, og insulin som regulerer blodsukkeret. 

Eggstokkene produserer østrogen og progesteron. Det er disse hormonene som gjør at vi utvikler bryster i puberteten, og spiller en avgjørende rolle for at vi skal kunne bli gravide. 

Testosteron har både kvinner og menn i kroppen, men kvinner har veldig mye lavere mengder. Hos kvinner har dette hormonet primært en viktig funksjon for opplevelsen av seksuell interesse og lyst. 

Hormoner svinger med alderen

Hormonbalansen i kroppen endrer seg hele tiden, og alder spiller en vesentlig rolle:

Etter hvert som vi eldes, synker blant annet mengden kjønnshormoner og i overgangsalderen får kvinner lavere nivåer av hormonet østrogen (klimakteriet). Parallelt med at østrogenet synker kan vi få problemer med tørre slimhinner, sexlyst og hårtap. Det kan også bli vanskeligere å gå ned i vekt: Kiloene renner ikke av slik pleide å gjøre!

Men her får du gode tips for å holde hormonene dine i balanse:

7 tips for hormonell balanse

1. Få i deg nok proteiner: Proteiner spiller en viktig rolle i de aller fleste prosesser i kroppen. De har blant annet en avgjørende rolle for oppbygging og vedlikehold av celler, vev og produksjon av hormoner og enzymer – og er viktige for å kontrollere appetitten, bevare muskler og beinbygningen. 

2. Tren regelmessig: Når du trener, skiller kroppen ut mange gode hormoner, slik som adrenalin som gjør deg mer våken. Styrketrening er også effektivt hvis du har insulinresistens. Insulinresistens innebærer at hormonet insulinet virker dårlig på cellene. Det er ofte en klar sammenheng mellom overvekt, magefett og insulinresistens. 

3. Begrens inntak av sukker og raffinerte karbohydrater for å unngå livsstilssykdommer som overvekt og diabetes. 

4. Lær å håndtere stress: Stress fører til at binyrene produserer økte mengder av hormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin. Da får vi en type «fight or flight»-respons, på samme måte som om vi skulle reagert på en truende situasjon. 

5. Unngå å over- eller underspise: Både for høyt og for lavt matinntak kan ha negativ innvirkning på hormonnivåene, og føre til vektproblemer. De viktigste hormonene som regulerer matlysten er ghrelin, kroppens sulthormon, og leptin, som gir signal om metthet til hjernen.

6. Spis fisk regelmessig: Studier har vist at omega-3 fettsyrer har positiv innvirkning på hormonbalansen, blant annet ved å redusere mengden av stresshormonene kortisol og adrenalin.

7. Få nok søvn: Dårlig søvn er knyttet til ubalanse i hormoner som insulin, kortisol, veksthormoner, ghrelin og leptin.